Særemet!

I dag har vi hatt norsk. Og vi har fått hele dagen til å jobbe med særemnet. Det var veldig bra, for har kommet litt onklig på vei nå:) Jeg har nå begynnt å lese på den siste boken. Jeg er ferdig med Jenny og Forrådt. Likte Jenny veldig godt, mens forrådt var en helt grei bok.
Men i dag har jeg kommet i gang med selve skrivingen. Jeg begynnte å skrive på bakrunn av min problemstilling:
-Kvinner på 1800-tallet giftet seg som oftest for fornuft fremfor kjærlighet. Hva var årsaken til det? Var det noe annerledes/verre for de kvinnene som ikke fulgte samfunnets normer om giftermål?
Jeg har også begynnt å planlegge litt og skrive noen små notater til meg selv, til det videre arbeidet.

:)

Henrik Ibsen

Moderne litteraturs far-
Henrik Ibsen ble født i Skien (1828-1906), og er en av Norges stoltheter. Han var forfatter, dikter og taler. Han har skrevet mange store kjenne stykker, bla Et dukkehjem, som er verdens mest spilte stykke.
Henrik Ibsen var helt fra barndommen interessert i å male, dikte og skrive. Han flyttet hjemmefra som 15 åring, og ble voksen fort. Han begynte å jobbe som apotekassistent i Grimstad, og etter arbeidet, på kveldstid skrev sine første verk. Senere flyttet han til Kristiania, hvor han meldte seg opp til å ta eksamen, men dessverre sto han ikke. Under denne perioden ble hans første verk til, nemlig Catilina(1850). Han hadde nå begynt å komme inn i de kretsene han hørte til, kretsene av forfattere og fint folket. Han ble ansatt som teaterinstruktør i Kristiania. Men etter en periode ønsket han forandring, og fikk da samme stilling, men i Bergen.
Videre har Henrik Wergeland bodd i både Italia og Tyskland, og tilsammen bodde han 27 år i utlandet. Henrik Wergeland var opptatt av sin skriving, han skrev under hele sin livs periode. Han giftet seg i 1858 med Susannah Thoresen, de fikk litt tid etter sønnen Sigurd. Som senere giftet seg med farens gode venn, Bjørnstjerne Bjørnsons datter.
Ibsens karrigere har gått i bølgelengder gjennom hele hans liv. Han har hatt storhets perioder hvor han vanket med fiffen og hans verk fikk mye ros. Og andre tiden hvor stykkene han har jobbet hard med, ikke en gang ble satt opp. Det var også mange som beskrev han som en følelsesløs og litt kald mann. Når det gjelder å plassere Ibsen litteraturhistorisk, har det mye med hans «kallenavn» å gjøre, «Den moderne litteraturens far». Ibsen blir sett på som den første forfatteren som gikk inn i de moderne tider og skrifter. Ibsen var forut for sin tid. Derfor kan man plassere Ibsen på en måte som et gjennombrudd i litteratur historien. Han tok litt nye svinger og skrev moderne litteratur. Verkene hans ble moderne, tankevekkende og samfunnskritiske.

Fasene i Henrik Ibsens forfatterskap-
Ibsen og hans forfatterskap begynte allerede da han skrev sine første ord. Han skrev 25 skuespill og en diktsamling. Men i hovedsak deles han forfatterskap opp i fire perioder:
-Nasjonalhistoriske og nasjonalromantiske dramaer.
-Id`edramaene(1866-1873)
-Realistiske dramaene(1877-1884.Verkene Ibsen skrev under perioden, er hans mest kjente).
-Psykologiske dramaene(1884-1899)
Ibsen begynte innenfor romantikken og nasjonalromantiske sjangeren. Men Ibsen endret etterhvert sin skrivestil. Nå som samfunnet gikk inn i nye tider, gjorde også Ibsen det. Nå skrev han verk som var samfunnskritiske. Kjønnsroller og ekteskap var ting han ofte skrev om i sine verk under den idedramatiske perioden. Videre utviklet han seg til den psykologiske perioden. Der var verkene preget av symbolikk og selvoppgjør.

Den restrospektive metoden-
Den retrospektive metoden er et viktig kjennetegn i Ibsens skriving og skuespill. Det er en skrivemåte han ofte benyttet seg av, men han fant den ikke opp. Skrivemåten var ganske vanlig å bruke under realismen. Den retrospektive metoden vil si at man avslører en konflikt/intrige som ligger i fortiden, slik at publikum og leserne skal forstå det som skjer akkurat nå. Metoden gjør slik at man kan avslører løgner ol, slik at det endrer noe i livene til de som har gjort noe galt. Ibsen brukte metoden i de fleste av sine verk. Han synes den var veldig nyttig, siden han kunne få frem noe fra fortiden via dialog, og uten å benytte seg av en forteller stemme. Dette ble mer realistisk og mer ekte. Denne metoden har mye å si for skuespillets helhet, den skaper konflikter, noe som veldig ofte utgjør handlingen.

Kilder:
Internett linker:
http://74.125.77.132/search?q=cache:ZSTyauEEBGIJ:www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx%3Fid%3D3765+ibsen+psykologiske+periode&hl=no&ct=clnk&cd=3&gl=no
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
Filmen- Løven.

:)

Det litterære program!

For tre uker siden fikk vi vite at vi skulle ha et prosjekt, det ble kaldt det litterære program. Prosjektet var veldig fritt, vi fikk velge både grupper og tema selv. Det eneste kravet var at det måtte være med noe som var etter 1945. Man kunne velge alt fra en forfatter, til en litterær periode. Men min gruppe, valgte en bok. Boken heter de fire store. Den handler om Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander Kielland og Jonas Lie. Disse menneskene levde jo på 18-1900-tallet, men boken vi valgte ble skrevet i 2007. Det som også var litt kult og annerledes med boken, var det at den var en tegneserie. Boken var også veldig modernisert, og overdreven. Men handlingen var på 1800-tallet. Vi lagde en problemstilling som var: Hvordan ble de fire store fremstilt i boken, og i sammenheng med virkeligheten. Denne løste vi ved at vi inndelte en person til vær på gruppen, uten om en som fortalte litt om boken og forfatterne. Jeg valgte Bjørnstjerne Bjørnson.






Jeg synes dette prosjektet var veldig interessant. Vi lærte ting om de fire store, som vi ikke visste. Litt spesielle morsomme ting. Når vi fremførte, viste vi også en film om de fire store, i tillegg til at vi hadde scannet inn tre sider fra boken, og lest inn stemmer. Det gjorde vi slik at vi varierte litt, er så kjedelig men bare snakking. Men jeg synes fremføringen gikk bra, og prosjektet var vellykket!

:D