Da er me i gang med dialekt kunskapar på skulen. Vi skal i et par uker no jobbe med dialektar og målet er å kunne gjenkjenne dei, når vi til slutt får ei skriftleg prøve. Her der det fyrste vi jobba med. Oppgåva var å oversette ei tekst skreve i volle dialket til nynorsk.
Forteljing av Knut K. Homme.
Maten er ikkje så viktig når ein fyrst er mett, og det er nok av den, men fyrst når ein er svolten og ikkje har maten, da er maten det viktigaste i verda for oss. No går me i butikken og velje mat frå dei stappfulle hyllane, dei fleste tenkjer vel mindre på kven som skaffar maten, kva det krev av arbeidarane.
Men me skulle ikkje så langt tilbake i tid, før alle fekk tak i mat sjølv, i kvart fall i bygda. Då var hausten avgjerande for den lange vinteren. Kvardagskosten var brød og graut, graut og brød. Men til jul hadde me noko sjeldan, noko spesielt. Då var mange ute etter julefisk, dersom dei ikkje hadde vore å fanga fisk mens den var oppe i elva å gyta.
Julefisken skulle helst vere stor og raud, og då lag han på høgfjellet. Før jula hadde ein god tid, og da kunne ein vore borte nokre dagar. Nettene var kalde og dagane korte, så ein måtte kle seg godt og ligge under skinnfellar eller sengeteppe om nettene. Med skinnet frå elden på veggene, blei det fortalde mange soge den lange kveld.
Vallemål
Valle er en kommune i Setersdalen, i Øst- Agder. Hovedmålet er nynorsk, selv om det ikke er like lett å høre. Valledialekten er en ganske særegen dialekt, og for oss på Østlandet høres den veldig gammel og spesiell ut.
Når det kommer til selve dialekten er det mange ting som skiller seg ut. Det første var det som jeg nevnte tidligere, det at den høres så annerledes ut. Det er i hvert fall helt klart at dialekten ikke er fra en storby. Valledialekten har også kasus, noe som skiller den veldig ut fra andre dialekter. En annen ting jeg la merke til ved valledialekten, var at den har høytone.Det vil si at trykket ligger på de første stavelsene i ordet. Valle dialekten har heller ikke palatalisering, men det er ganske logisk siden vi er på indre Sørlandet. Palatalisering er mest vanlig ved Trøndelag. Valledialekten har også tungespiss r, noe som er logisk siden den ikke ligger ved kysten, men lengre inn i landet. På kysten er det mer vanlig med skarre r. En siste ting jeg la merke til var at de byttet ut noen bokstaver. Eksempelvis: ll blir ti, ll blir til dd. Eks. Stappfulle (Østlandet)- Stappfudde(Valle).
Valledialekten er en veldig spesiell dialekt, som har en del likhetstrekk med gammelnorsk/norrønt. Dette er litt interessant, og jeg synes det er viktig å ivareta slike ting, når de er såpass annerledes enn det vi selv er vant til.
(Bilete tatt frå vollemal.no)
