søndag 24. mai 2009

Nyromantikken, modernismen og det moderne prosjekt

Nyromantikken var en periode og kultur som vokste fram ca rundt 1890. Denne omvendingen ble spesielt synelig i kunst og litteratur. Bland annet ble stemmningsdiktning populært. Det som kom frem i sentrum, var at det tidligere i bla. realismen hadde vært for mye fokus på samfunnet og for lite på menneskene.

Ting som særlig markerte nyromantikken var for det første følelser, det ble skrevet mer om kjærlighet i litteraturen. Adjektiv kom mer frem, man ønsket å beskrive ting tydeligere. Det kom større tillit til mennesker, bla kvinners stilling i samfunnet kom sterkere fram. Religiøse og mytiske spørsmål ble også mer aktuelle. Diktene gikk bort fra å handle om sosiale problemer og gikk til hjem til menneskene og den urørte naturen.


Alt dette blir sett på som en protest mot de tidligere tidsperiodene realismen og naturalismen.

Kjente personer under nyromantikken: Knut Hamsun, Kitty Kielland.



Modernismen var en tidsperiode og kulturell omvending som fant sted rund 1950-tallet. Modernismen gikk inn med radikal bevegelser innen kunst, musikk, litteratur, arkitektur og håndverk. Under modernismen prøvde man å formidle hvordan den moderne tilværelsen oppleves.






Det moderne prosjektet startet på 1700-tallet, og var en tid hvor det kom positive tanker til fremgang når det gjaldt teknologi, politikk og vitenskap. Hovedtankene bygges på tanker og ideer til opplysningsfilosofene fra denne tiden. Eksempel Rousseau. De politiske revolusjonene i Frankriket og USA markerte starten på denne perioden.


Men kanskje den mest viktigste meningen med det moderne prosjektet var - Nye tanker om personlig frihet. De tre F`ene er et utrykk som representerer store hoved tanker og ideer fra den nye moderne tiden:


-Frihet

-Fornuft

-Fremskritt


Når det gjelder modernismen er det noe litt annet enn det moderne prosjektet. Modernismen vokste frem på 1900-tallet, og oppstod på grunn av samfunnsutviklingen. Utvikling når det gjaldt fabrikker og effektivitet og bla ting som stempling av kort når du kom ut og inn av jobb ble innført.

Når det gjaldt kunst og litteratur gikk man litt tilbake i tid og prøvde ut litt eldre former. Diktningen var ganske pessimistiske og handlet mye om det negative ved samfunnet, spesielt da effektiviseringen av samfunnet, ved noen unntak. Det var viktig og formidle hvordan tilværelsen var. Gamle verdier forsvinner og religionen mister sin posisjon, får mindre å si i hverdagen.


Modernismen og et moderne prosjektet var ganske forskjellig. Det første man kan nevne er den litterære forskjellen. Ved det moderne prosjektet tok man oppgjør med fordommer, autoriteter eller mangelen på frihet. Mens under modernismen var det viktigere å formidle tilværelsen, gjerne med litt dyster undertone. Litteraturen prøvde å eksperimentere litt, ved å bryte ned de vanlige rammene for innhold, språk og form. Mens under det moderne prosjektet var formen mer bunden og tradisjonell.


Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Nyromantikken

http://www.christopher.no/litteratur/nyromantikken.htm

-Power point ”Naturalisme” fra Itslearning.

-Cappelen forlag, Spenn. 1 utgave(2008).



Grimstaddialekten

Grimstad er en liten by som ligger på Sørlandet, i Aust Agder. Som skriftspråk har de bokmål, men dette gjør ikke at dialekten er lik det vi på Østlandet forbinder med skriftspråket vårt.


Når det gjelder grammatikken og særtrekk ved dialekten er det mange. Det første jeg kan nevne er at i Grimstad har man e-infinitiv. Eksempelvis, å kaste. Palatalisering er det ikke i Grimstaddialekten. Skarre r er det ikke en stor del av landet som bruker. Men på sør og vestlandet, ved kysten er skarre r vanlig. Derfor er det skarre r i Grimstaddialekten. Myke konsonanter når det gjelder overganger fra en bokstav til en annen, er veldig aktuell i Grimstad dialekten. Det er vanlig å bytte ut p, l, k til b, d, g, eksempel, kake blir til kage. Når det gjelder andre overganger er det i Grimstaddialekten overgang som stammer fra norrønt, det er at hv blir til kv. (hvile-Kvile)


Når det gjelder flertall av hankjønnsord er dette også annerledes fra det vi snakker på Østlandet i forhold til Grimstaddialekten. Her blir for eksempel hester til hestar. I Grimsdag sier man også eg/æg i stedet for jeg, jei, jæ. På Østlandet sier vi, når vi snakker om personlig pronomen 1.person flertall. Dette gjør de også bla. I Nord Norge. Men i Grimstad og resten av sør og vestlandet sier man me eller mi. Et ord vi ofte bruker i hverdagen er ikke, i Grimstad sier man ikkje.


Grimstaddialekten har en del forskjeller fra det vi snakker. Det er en ganske klar sørlandsdialekt, som er lett gjenkjennelig.

Valledialekten

Valle er en kommune i Setersdalen, i Aust- Agder. Skriftspråket er nynorsk, selv om det ikke er like lett å høre. Valledialekten er en ganske særegen dialekt, og for oss på Østlandet høres den veldig gammel og spesiell ut.

Når det kommer til selve dialekten er det mange ting som skiller seg ut. Det første var det som jeg nevnte tidligere, det at den høres så annerledes ut. Det er i hvert fall helt klart at dialekten ikke er fra en storby. Valledialekten har også kasus, noe som skiller den veldig ut fra andre dialekter. En annen ting jeg la merke til ved valledialekten, var at den har høytone. Det vil si at trykket ligger på de første stavelsene i ordet. Valle dialekten har heller ikke palatalisering, men det er ganske logisk siden vi er på indre Sørlandet. Palatalisering er mest vanlig ved Trøndelag. Valledialekten har også tungespiss r, noe som er logisk siden den ikke ligger ved kysten, men lengre inn i landet. På kysten er det mer vanlig med skarre r. En siste ting jeg la merke til var at de byttet ut noen bokstaver. Eksempelvis: ll blir ti, ll blir til dd. Eks. Stappfulle (Østlandet)- Stappfudde(Valle).

Valledialekten er en veldig spesiell dialekt, som har en del likhetstrekk med gammelnorsk/norrønt. Dette er litt interessant, og jeg synes det er viktig å ivareta slike ting, når de er såpass annerledes enn det vi selv er vant til.