Grimstad er en liten by som ligger på Sørlandet, i Aust Agder. Som skriftspråk har de bokmål, men dette gjør ikke at dialekten er lik det vi på Østlandet forbinder med skriftspråket vårt.
Når det gjelder grammatikken og særtrekk ved dialekten er det mange. Det første jeg kan nevne er at i Grimstad har man e-infinitiv. Eksempelvis, å kaste. Palatalisering er det ikke i Grimstaddialekten. Skarre r er det ikke en stor del av landet som bruker. Men på sør og vestlandet, ved kysten er skarre r vanlig. Derfor er det skarre r i Grimstaddialekten. Myke konsonanter når det gjelder overganger fra en bokstav til en annen, er veldig aktuell i Grimstad dialekten. Det er vanlig å bytte ut p, l, k til b, d, g, eksempel, kake blir til kage. Når det gjelder andre overganger er det i Grimstaddialekten overgang som stammer fra norrønt, det er at hv blir til kv. (hvile-Kvile)
Når det gjelder flertall av hankjønnsord er dette også annerledes fra det vi snakker på Østlandet i forhold til Grimstaddialekten. Her blir for eksempel hester til hestar. I Grimsdag sier man også eg/æg i stedet for jeg, jei, jæ. På Østlandet sier vi, når vi snakker om personlig pronomen 1.person flertall. Dette gjør de også bla. I Nord Norge. Men i Grimstad og resten av sør og vestlandet sier man me eller mi. Et ord vi ofte bruker i hverdagen er ikke, i Grimstad sier man ikkje.
Grimstaddialekten har en del forskjeller fra det vi snakker. Det er en ganske klar sørlandsdialekt, som er lett gjenkjennelig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar