Nyromantikken, modernismen og det moderne prosjekt

Nyromantikken var en periode og kultur som vokste fram ca rundt 1890. Denne omvendingen ble spesielt synelig i kunst og litteratur. Bland annet ble stemmningsdiktning populært. Det som kom frem i sentrum, var at det tidligere i bla. realismen hadde vært for mye fokus på samfunnet og for lite på menneskene.

Ting som særlig markerte nyromantikken var for det første følelser, det ble skrevet mer om kjærlighet i litteraturen. Adjektiv kom mer frem, man ønsket å beskrive ting tydeligere. Det kom større tillit til mennesker, bla kvinners stilling i samfunnet kom sterkere fram. Religiøse og mytiske spørsmål ble også mer aktuelle. Diktene gikk bort fra å handle om sosiale problemer og gikk til hjem til menneskene og den urørte naturen.

Alt dette blir sett på som en protest mot de tidligere tidsperiodene realismen og naturalismen.

Kjente personer under nyromantikken: Knut Hamsun, Kitty Kielland.

Modernismen var en tidsperiode og kulturell omvending som fant sted rund 1950-tallet. Modernismen gikk inn med radikal bevegelser innen kunst, musikk, litteratur, arkitektur og håndverk. Under modernismen prøvde man å formidle hvordan den moderne tilværelsen oppleves.

Det moderne prosjektet startet på 1700-tallet, og var en tid hvor det kom positive tanker til fremgang når det gjaldt teknologi, politikk og vitenskap. Hovedtankene bygges på tanker og ideer til opplysningsfilosofene fra denne tiden. Eksempel Rousseau. De politiske revolusjonene i Frankriket og USA markerte starten på denne perioden.

Men kanskje den mest viktigste meningen med det moderne prosjektet var - Nye tanker om personlig frihet. De tre F`ene er et utrykk som representerer store hoved tanker og ideer fra den nye moderne tiden:

-Frihet

-Fornuft

-Fremskritt

Når det gjelder modernismen er det noe litt annet enn det moderne prosjektet. Modernismen vokste frem på 1900-tallet, og oppstod på grunn av samfunnsutviklingen. Utvikling når det gjaldt fabrikker og effektivitet og bla ting som stempling av kort når du kom ut og inn av jobb ble innført.

Når det gjaldt kunst og litteratur gikk man litt tilbake i tid og prøvde ut litt eldre former. Diktningen var ganske pessimistiske og handlet mye om det negative ved samfunnet, spesielt da effektiviseringen av samfunnet, ved noen unntak. Det var viktig og formidle hvordan tilværelsen var. Gamle verdier forsvinner og religionen mister sin posisjon, får mindre å si i hverdagen.

Modernismen og et moderne prosjektet var ganske forskjellig. Det første man kan nevne er den litterære forskjellen. Ved det moderne prosjektet tok man oppgjør med fordommer, autoriteter eller mangelen på frihet. Mens under modernismen var det viktigere å formidle tilværelsen, gjerne med litt dyster undertone. Litteraturen prøvde å eksperimentere litt, ved å bryte ned de vanlige rammene for innhold, språk og form. Mens under det moderne prosjektet var formen mer bunden og tradisjonell.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Nyromantikken

http://www.christopher.no/litteratur/nyromantikken.htm

-Power point ”Naturalisme” fra Itslearning.

-Cappelen forlag, Spenn. 1 utgave(2008).

Grimstaddialekten

Grimstad er en liten by som ligger på Sørlandet, i Aust Agder. Som skriftspråk har de bokmål, men dette gjør ikke at dialekten er lik det vi på Østlandet forbinder med skriftspråket vårt.

Når det gjelder grammatikken og særtrekk ved dialekten er det mange. Det første jeg kan nevne er at i Grimstad har man e-infinitiv. Eksempelvis, å kaste. Palatalisering er det ikke i Grimstaddialekten. Skarre r er det ikke en stor del av landet som bruker. Men på sør og vestlandet, ved kysten er skarre r vanlig. Derfor er det skarre r i Grimstaddialekten. Myke konsonanter når det gjelder overganger fra en bokstav til en annen, er veldig aktuell i Grimstad dialekten. Det er vanlig å bytte ut p, l, k til b, d, g, eksempel, kake blir til kage. Når det gjelder andre overganger er det i Grimstaddialekten overgang som stammer fra norrønt, det er at hv blir til kv. (hvile-Kvile)

Når det gjelder flertall av hankjønnsord er dette også annerledes fra det vi snakker på Østlandet i forhold til Grimstaddialekten. Her blir for eksempel hester til hestar. I Grimsdag sier man også eg/æg i stedet for jeg, jei, jæ. På Østlandet sier vi, når vi snakker om personlig pronomen 1.person flertall. Dette gjør de også bla. I Nord Norge. Men i Grimstad og resten av sør og vestlandet sier man me eller mi. Et ord vi ofte bruker i hverdagen er ikke, i Grimstad sier man ikkje.

Grimstaddialekten har en del forskjeller fra det vi snakker. Det er en ganske klar sørlandsdialekt, som er lett gjenkjennelig.

Valledialekten

Valle er en kommune i Setersdalen, i Aust- Agder. Skriftspråket er nynorsk, selv om det ikke er like lett å høre. Valledialekten er en ganske særegen dialekt, og for oss på Østlandet høres den veldig gammel og spesiell ut.

Når det kommer til selve dialekten er det mange ting som skiller seg ut. Det første var det som jeg nevnte tidligere, det at den høres så annerledes ut. Det er i hvert fall helt klart at dialekten ikke er fra en storby. Valledialekten har også kasus, noe som skiller den veldig ut fra andre dialekter. En annen ting jeg la merke til ved valledialekten, var at den har høytone. Det vil si at trykket ligger på de første stavelsene i ordet. Valle dialekten har heller ikke palatalisering, men det er ganske logisk siden vi er på indre Sørlandet. Palatalisering er mest vanlig ved Trøndelag. Valledialekten har også tungespiss r, noe som er logisk siden den ikke ligger ved kysten, men lengre inn i landet. På kysten er det mer vanlig med skarre r. En siste ting jeg la merke til var at de byttet ut noen bokstaver. Eksempelvis: ll blir ti, ll blir til dd. Eks. Stappfulle (Østlandet)- Stappfudde(Valle).

Valledialekten er en veldig spesiell dialekt, som har en del likhetstrekk med gammelnorsk/norrønt. Dette er litt interessant, og jeg synes det er viktig å ivareta slike ting, når de er såpass annerledes enn det vi selv er vant til.

Eksamen og så sommer

Sommeren nærmer seg veldig og det betyr eksamen, før vi kan nyte solen og den deilige sommerstemningen. Forrige torsdag fikk vi vite hva vi kom opp i, når det gjaldt den skriftlige eksamen. Alle må opp i norske bokmål, men jeg kom opp i et norsk fag til, nynorsk. I tillegg til det, kom jeg også opp i Kultur og Kommunikasjon. Så etter de eksamene, har jeg kun den muntlige igjen. Men den får vi ikke vite før 48 timer før vi skal opp. Men det er ikke lenge til skolen er ferdig nå og sommeren kommer for fullt! Så da må jeg bare prøve å jobbe hardt før eksamen, så kan jeg slappe av i lang tid etter det.

:)

(Bilde fra flickrrCC)

Oversettelse frå Volle-dialtekt til nynorsk.

Da er me i gang med dialekt kunskapar på skulen. Vi skal i et par uker no jobbe med dialektar og målet er å kunne gjenkjenne dei, når vi til slutt får ei skriftleg prøve. Her der det fyrste vi jobba med. Oppgåva var å oversette ei tekst skreve i volle dialket til nynorsk.

Forteljing av Knut K. Homme.

Maten er ikkje så viktig når ein fyrst er mett, og det er nok av den, men fyrst når ein er svolten og ikkje har maten, da er maten det viktigaste i verda for oss. No går me i butikken og velje mat frå dei stappfulle hyllane, dei fleste tenkjer vel mindre på kven som skaffar maten, kva det krev av arbeidarane.

Men me skulle ikkje så langt tilbake i tid, før alle fekk tak i mat sjølv, i kvart fall i bygda. Då var hausten avgjerande for den lange vinteren. Kvardagskosten var brød og graut, graut og brød. Men til jul hadde me noko sjeldan, noko spesielt. Då var mange ute etter julefisk, dersom dei ikkje hadde vore å fanga fisk mens den var oppe i elva å gyta.

Julefisken skulle helst vere stor og raud, og då lag han på høgfjellet. Før jula hadde ein god tid, og da kunne ein vore borte nokre dagar. Nettene var kalde og dagane korte, så ein måtte kle seg godt og ligge under skinnfellar eller sengeteppe om nettene. Med skinnet frå elden på veggene, blei det fortalde mange soge den lange kveld.

Vallemål

Valle er en kommune i Setersdalen, i Øst- Agder. Hovedmålet er nynorsk, selv om det ikke er like lett å høre. Valledialekten er en ganske særegen dialekt, og for oss på Østlandet høres den veldig gammel og spesiell ut.

Når det kommer til selve dialekten er det mange ting som skiller seg ut. Det første var det som jeg nevnte tidligere, det at den høres så annerledes ut. Det er i hvert fall helt klart at dialekten ikke er fra en storby. Valledialekten har også kasus, noe som skiller den veldig ut fra andre dialekter. En annen ting jeg la merke til ved valledialekten, var at den har høytone.Det vil si at trykket ligger på de første stavelsene i ordet. Valle dialekten har heller ikke palatalisering, men det er ganske logisk siden vi er på indre Sørlandet. Palatalisering er mest vanlig ved Trøndelag. Valledialekten har også tungespiss r, noe som er logisk siden den ikke ligger ved kysten, men lengre inn i landet. På kysten er det mer vanlig med skarre r. En siste ting jeg la merke til var at de byttet ut noen bokstaver. Eksempelvis: ll blir ti, ll blir til dd. Eks. Stappfulle (Østlandet)- Stappfudde(Valle).

Valledialekten er en veldig spesiell dialekt, som har en del likhetstrekk med gammelnorsk/norrønt. Dette er litt interessant, og jeg synes det er viktig å ivareta slike ting, når de er såpass annerledes enn det vi selv er vant til.

(Bilete tatt frå vollemal.no)

God Påske!

Nå har endelig påsken kommet! Selv om ikke været har vært helt supert, er det deilig med ferie. Men rett før ferien fikk vi tilbake særemnet. Så nå er endelig den store, tellende og viktige oppgaven helt ferdig :D Jeg ble fornøyd med den muntlige karakteren, men veldig skuffet på den skriftlige.. Men siden det nå er påske, er vi også ferdig med tentamnene. Både i bokmål og i nynorsk. Vi har ikke fått tilbake karakter på de enda, men får det sikkert litt etter ferien. Men nå er hvertfall de største oppgavene i norskfaget ferdig, som føles veldig bra. Så nå skal jeg nyte ferien, gå masse på ski, og håpe på fint vær. Så kommer våren for fullt når vi kommer hjem:) God Påske! :)

Særemne i boks!

Særemne, den store oppgaven vi fikk i høst, er nå i boks. Forrige uke leverte jeg den skriftlige oppgaven, som jeg kommer til å legge ut litt senere her på blogen min:) Nå venter jeg bare i spenning på karakteren. Men jeg ble ganske fornøyd med oppgaven! Når det gjelder den muntlige fremføringen, hadde jeg den i dag. Den ble jeg også ganske fornøyd med:)

Men jeg har gjort litt endringer siden sist. Jeg har bla byttet problemstillingen min. Den er nå endret til: Hva var årsaken til at karakterene ikke fulgte samfunnets normer om ekteskap? Og hadde det noen negativ påvirkning på livene til kvinnene. Jeg sammenlignet og drøftet også både karakterene med hverandre og bøkene.

Adaptasjon!

"Mannen som elsket Yngve"- Adapsjon frå bok til film.


Me har no, i norsken, hatt ei oppgåve om adaptasjon. Eg blei gankse nøgd med han, så eg tenkte eg skulle dele han med dykk.

"Mannen som elsket Yngve" er ei bok som Tore Renberg skreiv i 2003. Boka handlar om ein gut på 16-17 som heiter Jarle. Det fyrste møte med han, er når klassen er på skoletur. Der møter han Helge, som han snakkar med for fyrste gong, og som skal bli hans framtidige bestevenn. Etter dette blir livet til Jarle snudd opp ned.
Delen som eg skal skrive om i denne oppgåva, er den fyrste delen av boka. Eg har sett filmen, og lest utdraget av dei fyrste kapitla. Eg skal skrive litt om forskjellar mellom boka og filmen, i forhold til adapsjon.
Det fyrste eg la merke til da eg såg utdraget av filmen, og etter å ha lest dei to fyrste kapitla, var at i boka tenkte Jarle mykje meir enn i filmen. I boka får vi høyre om samfunnet han lever i, ting han syns er verdt å nemne, og ein del personar som har hatt noko å seie for historia. Musikk fortel han også ein del om. Korleis det var å leve på slutten av 80-talet og byrjinga av 90-talet, kjem godt fram i boka.
I boka fortel Jarle oss også om mange personar. Han seier til dømes at «ingen har hørt Kurt Cobain Synge «smells like teen spirit», det er ikke grunge som gjelder og ingen har lest i avisa at Cobain er død av overdose». Så det han gjær, er at han fortel oss ting som har skjedd, men sidan dei lever tidleg på 90-talet, har det ikkje skjedd i boka enda. Det er heller ikkje noe som skal bli nemnt i boka, det blir bare sagt for å framheve hans frustrasjon, og at vi skal bli få betre inntrykk av kva for ein tidsperiode boka si handling er i. Det er eit ganske interessant verkemiddel i boka.
Eit anna verkemiddel som brukast i filmen er musikk. Musikken som er brukt er frå den tida handlinga finnar stad. Den gir meir inntrykk og kjensler for situasjonen. Ein blir meir interessert i å sjå vidare.
Ein annan skilnad er at i filmen har Katrine ei større rolle frå byrjinga. Både Jarle og Helge snakkar om kor fin ho er og dei ser bort mot ho fleire gonger. I boka blir ho nemnt berre ein gong, og da som Jarle sin framtidige kjæraste.

Det er også endringar i dialogane. Eg syntest at filmen har mykje meir dialog enn boka. I boka er det mykje tankar. Men det dei har valt å behalde likt, er det at Jarle er forteljar både i boka og i filmen.
Når Jarle og Helge først møtast, byrjar dei å snakke saman. Dei snakkar om den kjipe skoleturen og musikk. Dei fann ut at dei har ganske lik musikksmak, og finn ut at dei skal stikke frå skoleturen. Da eg las om dette i boka, syntest eg at det var musikken som fekk dei saman. Dei snakka mykje om det, og hadde nokon felles favorittar og nokre ueinigheiter. Det var likevel musikken som blei starten på deira vennskap. I filmen følte eg ikkje det same. Helge spurde Jarle berre om kva han høyrde på, og det blei litt dialog att og fram og så snakka dei om noko anna. Så eg syntest ikkje at musikken speler like stor rolle i scenen om møte mellom dei i filmen som i boka.

Eg meiner at dei har endra ein del ting da dei gjorde boka om til film. Dei har gjort om fleire ting, slik at filmen skal bli meir spennande og interessant for dei som ser ho.
Kjelder:
-Tore Renberg(Bok, 2003): "Mannen som elsket Yngve".
-Stian Kristiansen(Film, 2008): "Mannen som elsket Yngve"
-Artikkel: http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article514680.ece

Særemet!

I dag har vi hatt norsk. Og vi har fått hele dagen til å jobbe med særemnet. Det var veldig bra, for har kommet litt onklig på vei nå:) Jeg har nå begynnt å lese på den siste boken. Jeg er ferdig med Jenny og Forrådt. Likte Jenny veldig godt, mens forrådt var en helt grei bok.
Men i dag har jeg kommet i gang med selve skrivingen. Jeg begynnte å skrive på bakrunn av min problemstilling:
-Kvinner på 1800-tallet giftet seg som oftest for fornuft fremfor kjærlighet. Hva var årsaken til det? Var det noe annerledes/verre for de kvinnene som ikke fulgte samfunnets normer om giftermål?
Jeg har også begynnt å planlegge litt og skrive noen små notater til meg selv, til det videre arbeidet.

:)

Henrik Ibsen

Moderne litteraturs far-
Henrik Ibsen ble født i Skien (1828-1906), og er en av Norges stoltheter. Han var forfatter, dikter og taler. Han har skrevet mange store kjenne stykker, bla Et dukkehjem, som er verdens mest spilte stykke.
Henrik Ibsen var helt fra barndommen interessert i å male, dikte og skrive. Han flyttet hjemmefra som 15 åring, og ble voksen fort. Han begynte å jobbe som apotekassistent i Grimstad, og etter arbeidet, på kveldstid skrev sine første verk. Senere flyttet han til Kristiania, hvor han meldte seg opp til å ta eksamen, men dessverre sto han ikke. Under denne perioden ble hans første verk til, nemlig Catilina(1850). Han hadde nå begynt å komme inn i de kretsene han hørte til, kretsene av forfattere og fint folket. Han ble ansatt som teaterinstruktør i Kristiania. Men etter en periode ønsket han forandring, og fikk da samme stilling, men i Bergen.
Videre har Henrik Wergeland bodd i både Italia og Tyskland, og tilsammen bodde han 27 år i utlandet. Henrik Wergeland var opptatt av sin skriving, han skrev under hele sin livs periode. Han giftet seg i 1858 med Susannah Thoresen, de fikk litt tid etter sønnen Sigurd. Som senere giftet seg med farens gode venn, Bjørnstjerne Bjørnsons datter.
Ibsens karrigere har gått i bølgelengder gjennom hele hans liv. Han har hatt storhets perioder hvor han vanket med fiffen og hans verk fikk mye ros. Og andre tiden hvor stykkene han har jobbet hard med, ikke en gang ble satt opp. Det var også mange som beskrev han som en følelsesløs og litt kald mann. Når det gjelder å plassere Ibsen litteraturhistorisk, har det mye med hans «kallenavn» å gjøre, «Den moderne litteraturens far». Ibsen blir sett på som den første forfatteren som gikk inn i de moderne tider og skrifter. Ibsen var forut for sin tid. Derfor kan man plassere Ibsen på en måte som et gjennombrudd i litteratur historien. Han tok litt nye svinger og skrev moderne litteratur. Verkene hans ble moderne, tankevekkende og samfunnskritiske.

Fasene i Henrik Ibsens forfatterskap-
Ibsen og hans forfatterskap begynte allerede da han skrev sine første ord. Han skrev 25 skuespill og en diktsamling. Men i hovedsak deles han forfatterskap opp i fire perioder:
-Nasjonalhistoriske og nasjonalromantiske dramaer.
-Id`edramaene(1866-1873)
-Realistiske dramaene(1877-1884.Verkene Ibsen skrev under perioden, er hans mest kjente).
-Psykologiske dramaene(1884-1899)
Ibsen begynte innenfor romantikken og nasjonalromantiske sjangeren. Men Ibsen endret etterhvert sin skrivestil. Nå som samfunnet gikk inn i nye tider, gjorde også Ibsen det. Nå skrev han verk som var samfunnskritiske. Kjønnsroller og ekteskap var ting han ofte skrev om i sine verk under den idedramatiske perioden. Videre utviklet han seg til den psykologiske perioden. Der var verkene preget av symbolikk og selvoppgjør.

Den restrospektive metoden-
Den retrospektive metoden er et viktig kjennetegn i Ibsens skriving og skuespill. Det er en skrivemåte han ofte benyttet seg av, men han fant den ikke opp. Skrivemåten var ganske vanlig å bruke under realismen. Den retrospektive metoden vil si at man avslører en konflikt/intrige som ligger i fortiden, slik at publikum og leserne skal forstå det som skjer akkurat nå. Metoden gjør slik at man kan avslører løgner ol, slik at det endrer noe i livene til de som har gjort noe galt. Ibsen brukte metoden i de fleste av sine verk. Han synes den var veldig nyttig, siden han kunne få frem noe fra fortiden via dialog, og uten å benytte seg av en forteller stemme. Dette ble mer realistisk og mer ekte. Denne metoden har mye å si for skuespillets helhet, den skaper konflikter, noe som veldig ofte utgjør handlingen.

Kilder:
Internett linker:
http://74.125.77.132/search?q=cache:ZSTyauEEBGIJ:www.skoleforum.com/stiler/artikkel/det.aspx%3Fid%3D3765+ibsen+psykologiske+periode&hl=no&ct=clnk&cd=3&gl=no
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Ibsen
Filmen- Løven.

:)

Det litterære program!

For tre uker siden fikk vi vite at vi skulle ha et prosjekt, det ble kaldt det litterære program. Prosjektet var veldig fritt, vi fikk velge både grupper og tema selv. Det eneste kravet var at det måtte være med noe som var etter 1945. Man kunne velge alt fra en forfatter, til en litterær periode. Men min gruppe, valgte en bok. Boken heter de fire store. Den handler om Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, Alexander Kielland og Jonas Lie. Disse menneskene levde jo på 18-1900-tallet, men boken vi valgte ble skrevet i 2007. Det som også var litt kult og annerledes med boken, var det at den var en tegneserie. Boken var også veldig modernisert, og overdreven. Men handlingen var på 1800-tallet. Vi lagde en problemstilling som var: Hvordan ble de fire store fremstilt i boken, og i sammenheng med virkeligheten. Denne løste vi ved at vi inndelte en person til vær på gruppen, uten om en som fortalte litt om boken og forfatterne. Jeg valgte Bjørnstjerne Bjørnson.






Jeg synes dette prosjektet var veldig interessant. Vi lærte ting om de fire store, som vi ikke visste. Litt spesielle morsomme ting. Når vi fremførte, viste vi også en film om de fire store, i tillegg til at vi hadde scannet inn tre sider fra boken, og lest inn stemmer. Det gjorde vi slik at vi varierte litt, er så kjedelig men bare snakking. Men jeg synes fremføringen gikk bra, og prosjektet var vellykket!

:D